Hva er autisme?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som spesielt rammer utviklingen av sosial funksjon, språk og kommunikasjon. Personer med autisme har en tendens til å oppføre seg på en stereotyp og repeterende måte og viser ofte særegne reaksjoner på omgivelsene. Autisme er vanligvis tilstede fra fødselen av og symptomer på autisme blir vanligvis synlig i løpet av et barns tre første leveår. Kommunikasjon med andre mennesker og evnen til å fungere sosialt er avgjørende for all læring i barnealderen noe som fører til at denne utviklingsforstyrrelsen også rammer andre funksjoner. En regner med at vanskene er livslange, men senere års forskning viser at tidlig tilrettelegging av læringsmiljøet bidrar til at barn med autisme forstår sine omgivelser og fungerer bedre.

Symptomene ved autisme varierer fra person til person. Noen har alvorlig psykisk utviklingshemming mens andre har gode intellektuelle evner. Avvikende sosial utvikling og redusert evne til å forstå andre mennesker er ofte de mest framtredende trekkene blant de som har normal problemløsningsevne. Den store variasjonen i symptombildet har ført til at en omtaler autisme som ”autismespekterforstyrrelser”. To forstyrrelser i dette spekteret er barneautisme og Asperger syndrom. Personer som har likeartede vansker med hensyn til språk og sosial kompetanse, og som har lite fleksibilitet i sin væremåte, men som ikke tilfredsstiller kriteriene for noen av de spesifikke undergruppene omtales ofte som atypisk autisme, uspesifikk autismespekterforstyrrelse eller PDD-nos.

Forekomst

Etter at en ble klar over at autisme opptrer ulikt fra person til person, har langt flere barn enn tidligere fått en av diagnosene i autismespekteret. De mest kjente befolkningsstudiene fra 1970- og  1980-årene konkluderte med en forekomst av barneautisme på 4,5 per 10 000 innbyggere. Bedre kunnskap om hva som er et normalt utviklingsforløp for barn, og økt gjenkjenning også av milde utviklingsavvik, har ført til at et økende antall barn har fått autismediagnosen. Enkelte faggrupper angir nå en forekomst på 26 per 10 000 dersom en bare ser på barn/ungdom som får diagnosen autistisk forstyrrelse (Ref. Chrakbarthi & Fombonne 2001 + Baird &  Charman 2000). Dersom en regner diagnoser i hele autismespekteret oppgir noen faggrupper en langt høyere forekomst. Det økte antallet barn og unge som har fått diagnosen har ført til at ordet ”epidemi” er blitt brukt. I USA regner man nå med at autisme forekommer hos en av 500 til en av 1000 innbyggere. Mye forskning gjenstår før en kan si at det er en uforklarlig økning i antallet autismetilfeller eller om det bare er flere nå enn tidligere som får diagnosen.

Årsaker

Det er enighet om at autisme og autismespekterforstyrrelsene har en sterkt arvelig komponent. Genetikere regner med at fra tre til ti ulike gener er involvert. Les mer om gener og autisme (engelsk). Hos eneggede tvillinger er det bare i om lag 70 prosent av tilfellene at begge barna har autismespekterforstyrrelser. Forskere tror derfor at også miljøfaktorer som infeksjoner og giftstoffer kan være med på å ”utløse” autisme hos genetisk sårbare individer. De fleste tidligere epidemiologiske undersøkelser har ikke vært store nok eller omfattende nok til å trekke sikre konklusjoner om hva som kan være virksomme faktorer men det er almen enighet om at MMR vaksine ikke ser ut til å ha betydning. Les mer om MMR-vaksinen.

Forskjeller i befolkningen

Statistikken viser at autisme forekommer innenfor alle sosiale og etniske grupper. Flere gutter enn jenter utvikler autisme, men forholdet mellom kjønnene varierer med alvorlighetsgraden. For barn som har en omfattende generell utviklingsforsinkelse i tillegg til autisme, er det like mange gutter som jenter som rammes. Hos de som har bedre språklig evne og større intellektuelle ferdigheter, for eksempel Asperger syndrom, er det åtte ganger flere gutter enn jenter som rammes.

Behandling

Ingen behandling kan kurerer autisme i dag, men behandling kan likevel hjelpe mennesker med autisme og deres familier til å tilrettelegge hverdagen. Særlig kan man øke barnets evne til å kommunisere med andre mennesker. Individuelle behandlingsopplegg som begynner så tidlig som mulig, og som har fokus på kommunikasjon, gir mennesker med autisme den beste muligheten til å gjøre fremskritt. For å oppnå best mulig resultater bør behandlingen starte før barnet er to og et halvt til tre år. Også store barn og ungdommer kan profittere mye på optimalt tilrettelagte livsbetingelser. Når det gjelder behandling og tilrettelegging er det stort behov for forskning.

Tiltak/offentlige prosjekter

I 1999 opprettet daværende Sosial- og helsedepartementet Autismenettverket som er et nasjonalt kompetansenettverk for autisme. Autismenettverket består av en sentral faglig enhet, Autismeenheten, og et system av fagmiljøer med ulik spisskompetanse. Autismenettverkets hovedoppgaver er å sikre et egnet tjenestetilbud for mennesker med autisme, å bidra til at spesialkompetansen på autisme heves i fylkene, og å kvalitetssikre tjenestetilbudet for mennesker med autisme.

Forskning ved Folkehelseinstituttet

Nasjonalt folkehelseinstitutt har sammen med forskere fra Columbia University mottatt 13 millioner dollar fra De nasjonale helseinstituttene i USA (NIH) for å finansiere et av tidenes største forskningsprosjekter på forstyrrelser i nevrologisk utvikling. Ni millioner dollar (cirka 62 millioner kroner) vil gå til Nasjonalt folkehelseinstitutt over en periode på fem år. Studien som er kalt Gene-Environment Interactions in an Autism Birth Cohort (ABC-studien), er den eneste i sitt slag og vil i første omgang fokusere på autisme. Les mer om ABC-studien.

Litteraturreferanser som er nevnt i teksten

Baird, G., Charman, T. et al. (2000). "A screening instrument for autism at 18 months of age: a 6-year follow-up study." J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 39(6): 694-702
Chakrabarti, S. and Fombonne, E. (2001). "Pervasive developmental disorders in preschool children." Jama 285(24):

Kilde:  http://www.fhi.no/artikler/?id=46121